Livet på Voss
Når jeg tenker tilbake på året på Voss
Folkehøgskule, er det vanskelig å sette fingeren på hva det var som
gjorde året så unikt og fantastisk. Det var en kombinasjon av
flere ting, like variert som alle jeg gikk sammen med. Men noe
som ble veldig spesielt var det å spise kveldsmat. Det ble det
koseligste måltidet om dagen, fordi alle var samlet, stearinlysene var
tent, stemningen var rolig, men god og vi hadde all verdens tid til en
tekopp og en god prat. Det er rart hvor vant man blir til å ha
mennesker rundt seg til alle døgnets tider og gjøremål. Men enda
rarerer hvor mye man savner dem når de ikke er der lenger.